Bjoaspretten 2018

I fjor oppdaget jeg Bjoaspretten litt for sent til å delta i løpet av ferien. Det skulle ikke gjenta seg i år! Jeg hadde allerede tyvstartet med en topp i Ølensvåg og en i Vikebygd, før Bjoa ferien.

Årets Bjoasprett topper er:

• Gråhorgjo – en gammel favoritt
• Husafjell – aldri hørt om
• Steinslandssåto
• Svaleberg – hvor?
• Såto
• Kåtanuten

På hver av disse toppene er det plassert en postkasse med en Bjoasprett bok hvor en kan skrive seg inn og notere bokstaven som kan settes sammen til et løsningsord når en har samlet alle. Du kan være med i trekning av et gavekort hvis du sender inn løsningsordet innen 1. oktober. Det er Bjoa Idrettslag sin O-gruppe som står for denne uhøytidelige konkurransen – kjempe bra initiativ!

Siden jeg allerede hadde vært på Kåtanuten på en av de varmeste dagene i mai, og også vært innom Såto, så var planen og besøke de 4 resterenede turene i løpet av ferien vår på Bjoa.

Første tur gikk til Svaleberg som jeg aldri hadde hørt om. Etter å ha studert kartet og diverse kommentarer på Bjoa Facebook siden, var jeg klar for å finne dette berget. Jeg startet tidlig på morgenen siden det var meldt regn i ti-tiden. Turen opp til Svaleberg startet ute på Haugsgjerdet, på traktorveg. Det var forholdsvis bratt oppover, men desto finere ble utsikten. Etterhvert gikk traktorvegen over i sti som var godt merket. Oppe ved et vann sluttet merkingen og jeg antok at jeg var på Svaleberget, men jeg klarte selvfølgelig ikke å finne den røde postkassen. Jeg gikk fram og tilbake, og fortsatte lenger opp, men innså fort at jeg var på vei opp til Gråhorgjo og gikk ned igjen. Fikk senere vite at postkassen skal være ca 100 meter nord for der merkingen slutter. Jeg måtte gå ned igjen uten Bjoasprett bokstav i øs pøs regn. Ergelsen over å ikke finne postkassen gikk fort over, da jeg innså at oppdraget allikevel var utført – nemlig å komme meg ut i naturen og oppsøke nye stier.

Dagen etter kombinerte jeg en løpetur til Vikestøl med en svipptur innom Steinslandssåto. På denne bergknausen finner en rester etter en bygdeborg fra forhistorisk tid. I Norge er det ca 300-400 bygdeborger, og de ble sannsynligvis brukt til forsvar siden de fleste er lagt på lite tilgjengelige steder. På toppen av Steinslandssåto finnes det i følge ekspertene rester etter flere hustufter og en gravrøys. For meg ser det ut som en steinrøys med en varde på toppen, men jeg er ikke arkeolog. Oppe på Steinsland er det godt merket hvor stien begynner, og turen opp tar ikke lange tiden. Utsikten på toppen er allikevel utrolig flott. Jeg synes det er litt kult at det allerede i tidlig jernalder var full fres i denne fantastiske bygda. Uansett, Bjoasprett bokstav ble notert og oppdraget var vellykket.

Neste Bjoasprett tur gikk til Gråhorgjo fra Leite. Denne turen er obligatorisk hver eneste sommer. Gråhorgjo med sine 740 moh er det høyeste fjellet på Bjoa og det kan nås fra flere steder. Jeg fant ut at stien fra Leite passerer Husafjell, så da slo jeg to fluer i en smekk.  Som vanlig startet jeg tidlig, været var nydelig og livet var egentlig ganske perfekt.
Første stopp var innom postkassen på Husafjell. Etter Husafjell ble utsikten over bygda og fjorden bare bedre og bedre til høyere opp jeg kom. Oppe ved Svalesteinen stoppet jeg for å ta noen bilder. Jeg gjorde også en svipptur bort til den nye hytta, men her var det overnattings gjester så jeg gikk raskt videre i håp om at jeg ikke hadde vekket noen. Veien opp til toppen er brattere fra denne siden enn fra Kolbeinshauglia, men en kan nyte den fantastisk utsikten på veien opp hvis en gløtter over skuldera. Jeg gjorde et kort stopp på toppen for å skrive meg inn i Bjoasprett boka og nyte panorama utsikten. På en sommerdag som denne var det magisk å stå her oppe og skue ut over vårt vakre land. Jeg bestemte meg for å ta turen ned til Kolbeinshauglia siden denne er raskere og litt enklere, men også pga den flotte naturen en finner her. Jeg hadde et lite håp om å bli hentet oppe på Kolbeinshauglia, men skjønte fort at gjengen på hytta lå å sov, så da var det bare å bruke beina ned til Leite. Heldigvis så fant jeg rennende vann på veien ned, så jeg fikk fullt opp drikkeflaska og og kjølt meg litt ned. Hele turen ble i underkant av 14 km og tok litt over tre timer.

Som nevnt tidligere hadde jeg en søndagstur til Kåtanuten før ferien. Denne turen startet ved Lundeneset og gikk bratt oppover. Jeg gjorde genistreken og kjørte fra terrengskoene hjemme, men stien var tørr og fin, så ikke noe problem med vanlige joggesko (bortsett fra inne i gran skogen hvor underlaget ble noe glatt). Kåtanuten er 534 moh og har flott utsikt over Ølen og fjorden. Etter Bjoasprett boka var signert, gikk jeg litt lenger nordover for å få enda bedre utsikt over fjorden og Romsaøyene. Turen totalt tok 2 timer og kan anbefales, men det er flere flotte topper i dette området og jeg synes Kjellesviknuten har hakket finere utsikt.

Såto var et annet nytt  bekjentskap i år, og denne turen ble også tatt før ferien. Jeg svippet innom postkassen på Såto på vei opp til Dyraskarvatnet en lørdag ettermiddag. Såto er en lett tur som ligger på 266 moh med fin utsikt.  Fra Såto kan en fortsette videre opp til Dyraskarvatnet som jeg gjorde eller til Dyraskarfjellet. Det er mange flotte topper i Vikebygd, så her har en mange muligheter alt etter hvor lang tur en ønsker.

Da hadde jeg vært på alle Bjoasprett toppene, men siden det gikk skeis med å finne Bjoasprett boka på Svaleberget, så deltar jeg ikke i konkurransen i år heller. Det spiller egentlig ingen rolle, for Bjoaspretten får meg ut på nye stier og jeg gleder meg allerede til neste år.

Hvis du ikke allerede har fått med deg alle Bjoasprett toppene, er det bare å hoppe i turskoa og erobre fjelltoppene før 1. oktober.

God tur!